Knowledge
|

Infeksjoner i operasjonssalen

Se hvordan du beskytter deg selv, pasientene og personalet mot sykehuservervede infeksjoner, også kjent som helsetjenesteassosierte infeksjoner, kan spare kostnader og unngå unødvendig ekstra behandling når komplikasjoner oppstår.

Ansatte på operasjonsstuen

Helsepersonell er under konstant press for å redusere kostnader og øke effektiviteten for å forbedre omsorgsstandarden samtidig som de forhindrer krysskontaminering. Opprettholdelse av både helsepersonell og pasientsikkerhet avhenger av å følge aseptiske prosedyrer på operasjonsstuen, og selv da skjer det fortsatt infeksjoner på operasjonsstuen.

Helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) er et stort helsemessig og økonomisk problem, og kirurgisk infeksjon (SSI) er en stor bidragsyter. Frekvensen av SSI påvirkes av en rekke forskjellige faktorer. Mikroorganismer, som bakterier, virus og sopp, kan potensielt forurense operasjonsmiljøet gjennom helsepersonell og personalklær eller kirurgisk utstyr eller instrumenter. Personalets oppførsel på operasjonsstuen er også en innflytelse; Brudd i steril teknikk, som feil håndhygiene, unnlatelse av å opprettholde et sterilt felt eller et hanskebrudd, kan øke risikoen for at patogener blir introdusert på operasjonsstedet.

Til tross for protokoller er infeksjoner fortsatt en stor bekymring i det kirurgiske miljøet. SSI-er kan føre til et krav om mer omsorg, noe som betyr forlengede sykehusopphold, personaltid, ekstra medisiner, utstyr, energiforbruk og muligens ytterligere kirurgiske inngrep, som alle øker helsekostnadene og dødeligheten samtidig som de er mindre bærekraftige.

Infeksjonsforekomst

Det er anslått at én av 20 pasienter som gjennomgår kirurgi vil utvikle en infeksjon på operasjonsstedet (SSI)1 og personalets eksponeringsrate for pasientens blod under operasjonen er så høy som 10,4 per 100 prosedyrer2. Det er viktig å ivareta pasientsikkerheten på operasjonsstuen og beskytte helsepersonell mot smitte fra blodbårne sykdommer.

I Europa påvirker infeksjoner på operasjonsstedet en halv million mennesker hvert år og representerer en tilleggskostnad på 19 milliarder euro3.

Eksponering for infeksjon

Helsepersonell blir ofte utsatt for patogener. Nålestikkskader, som det er anslagsvis én million av i Europa hvert år4, setter dem i fare for å pådra seg blodbårne sykdommer, inkludert hepatitt B, hepatitt C og HIV fra pasientenes blod.

Byrden av infeksjoner på operasjonsstedet

Infeksjoner på operasjonsstedet er kostbare å behandle; De forårsaker også smerte og traumer for pasienter. En SSI kan for eksempel bety at en pasient utvikler en dypvevsinfeksjon, noe som resulterer i at pasienten må forbli innlagt på sykehus i lengre tid, noe som krever mer personaltid, medisiner, utstyr, energibruk og potensielt ytterligere kirurgiske inngrep, og alle disse har en miljøpåvirkning og kunne vært forhindret.

SSI er forårsaket av bakterier som kommer inn gjennom snitt laget under operasjonen. Mikroorganismene kommer inn ved ett av følgende:

  • Fra huden til pasienter
  • Fra kirurgene og annet operasjonspersonell
  • Fra luften
  • Fra forurensede overflater eller instrumenter som brukes under operasjonen5 

Å forhindre SSI er ikke lett. For eksempel er det anslått at omtrent en tredjedel av befolkningen naturlig bærer bakterien, Staphylococcus aureus, på huden og i neseborene6. Noen stammer av denne bakterien (f.eks. meticillinresistente Staphylococcus aureus, MRSA) er multiresistente organismer. Både stafylokokker og enterokokkbakterier kan overleve i dager til måneder etter tørking på ofte brukte sykehusstoffer og plast7.

Luften er også en kilde til potensiell forurensning. Mennesker kaster tusenvis av hudskjell hvert minutt8, som hver potensielt bærer bakterier (80 % av bakteriene kommer fra luften9).

Hansker for å forhindre infeksjon

Å forhindre infeksjon og krysskontaminering i operasjonsstuen innebærer å ta hensyn til luft, pasienter, ansatte, utstyr og overflater. Vi samarbeider med helsepersonell for å finne de mest effektive måtene å forhindre infeksjon og krysskontaminering på.

 

Kirurgiske hansker


Enkel hanske:

Operasjonshansker bidrar til å redusere risikoen for infeksjon for både helsepersonell og pasienter10, 11 – og er en av mange faktorer som jobber sammen for å forhindre kontaminering i operasjonsstuen10. Men hvis en hanske punkteres av en nål, går beskyttelsen tapt og hullet er kanskje ikke synlig. Det er økt risiko for sårinfeksjon ved punktering av hansker11.

Hanskepulver kan brukes for å gjøre det lettere å ta av og på operasjonshansker. Men det kan utløse redusert motstand mot infeksjon, bakteriell miljøforurensning, fremmedlegemereaksjon, forsinket sårheling, adhesjonsdannelse og granulomdannelse12, 13. Alle disse potensielle konsekvensene kan øke risikoen for SSI14 .

Dobbel hanske med punkteringsindikasjon:

Doble hansker med punkteringsindikasjonssystem – iført både overhansker og underhansker – gjør det mulig for helsepersonell å se en hanskepunktering så snart den oppstår. Dette betyr at de raskt kan skifte hansker og fortsette prosedyren uten at det går på bekostning av beskyttelsen mot kryssinfeksjon15, 16.

I en studie av hansker brukt i kirurgiske prosedyrer var påvisningsraten for perforeringer under operasjonen 90,2 % med undergruppen med indikatorhansker, sammenlignet med 23 % og 36,0 % med henholdsvis15 undergrupper for kombinasjon (to vanlige) hansker og enkelthansker.

Praksisen med doble hansker er bevist å redusere risikoen for nålestikk og andre skarpe skader og eksponering for blodbårne infeksjoner. En Cochrane-gjennomgang fra 2014 konkluderer med at doble hansker reduserer risikoen for perforering av en indre hanske med 71 %, sammenlignet med enkle hansker16.

Ledende myndigheter anbefaler nå doble hansker for invasive operasjoner:

  • Sentre for sykdomskontroll og forebygging (CDC)17 
  • Landsforeningen for operasjonssykepleiere (NATN)18 
  • Foreningen for perioperative registrerte sykepleiere (AORN)19
  • Amerikansk kirurgkollegium (ACS)20 
  • Royal College of Surgeons of England18
  • Australsk høyskole for operasjonssykepleiere18

Forebygging av smitte med personalklær

Personalklær spiller en nøkkelrolle i infeksjonsforebygging – gjennom å beskytte pasienter og ansatte på operasjonsstuen mot kontaminering og støtte ren luft i operasjonsstuen.

 

Flerpasient (gjenbrukbare) skrubbedrakter

Tradisjonelle tekstilskrubbedresser vaskes mellom operasjonene og gjenbrukes. Bruken av tekstiler med flere pasienter (gjenbrukbare) reiser imidlertid bekymring for den effektive rensligheten av de hvitvaskede klærne og potensielle risikoer fra loproduksjon, menneskers helse- og sikkerhetsproblemer og miljøpåvirkning.

Renslighet av skrubbedrakter for flere pasienter

Flekker, slitasje og usynlige farer som bakterier kan kompromittere beskyttelsen og kvaliteten på ytelsen.  

For det første, kan effektive vaskerifasiliteter garanteres, enten anlegget er internt eller levert av en tredjepart? Ofte huser vaskerier patogener selv i rene miljøer, noe som fører til rekontaminering etter desinfisering. I en studie fastslo en epidemiolog at klesvasken var en potensiell ukjent vektor for sykehuservervede infeksjoner21.

Vanskeligheten med effektivt å fjerne gjenstridige bakterier, som clostridium, ble demonstrert på et stort akademisk universitetssykehus i USA. Det ble fastslått at det eksisterte høye nivåer av CDIFF både i deres skitne og rene områder av tøyet, så vel som på lastebilhåndtak som transporterte bearbeidede tekstiler tilbake til anlegget22.

Økt risiko for luftbårne partikler på grunn av klesvask kommer fra loproduksjon. Luftbårne partikler øker risikoen for SSI, og lokontaminering av operasjonssår bidrar til andre komplikasjoner, som trombogenese (blodpropp), infeksjoner, forsterket betennelse, dårlig sårtilheling, granulomer, adhesjoner og kapseldannelse.

Helse og menneskelig sikkerhet for skrubbedrakter for flere pasienter

Arbeidshelse er en kritisk komponent for bærekraft, og i forlengelsen av dette er en viktig del av å sikre helse og sikkerhet på arbeidsplassen å redusere risikoen for eksponering for forurenset materiale for alle ansatte. Med flerpasienttekstiler (gjenbrukbare) utgjør gjenbrukbare tekstiler en helse- og sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen23, både for brukere, pasienter og vaskeripersonal. Sykehusvaskeriarbeidere, for eksempel, håndterer gjenbrukbare gjenstander gjentatte ganger og risikerer eksponering for forurenset materiale og infeksjon i sykehusvaskerier.                 

Miljøpåvirkning av flerpasient (gjenbrukbare) skrubbedrakter

Flerpasient (gjenbrukbare) skrubbedrakter har også en klar miljøpåvirkning. Miljøavtrykket til hvitvasking av gjenbrukbare varer inkluderer vannforbruk24, AMR-patogener som kommer inn i avløpsvann25, og biocider og vaskemidler som kommer inn i avløpsvann. I tillegg krever vaskerom mye varmt vann, som bruker mye energi. Faktisk bruker klesvasken omtrent 50-75 % av det totale varmtvannet som genereres på et sykehus26. Til slutt bidrar vaskeritransport- og leveringsfunksjoner også til CO2 - utslipp.

Skrubbedrakter til én pasient (engangsbruk)

Engangsskrubbedrakter bidrar til sykehusets smitteverntiltak.  Spesielt polypropylen-skrubbedrakter er assosiert med betydelig lavere luft- og sårbakteriell forurensning enn konvensjonelle bomullsskjorter og -bukser27.

Bruk av skrubbdrakter til én pasient sikrer at brukeren har et nytt, kvalitetskontrollert produkt hver gang. Det er ingen risiko for skade eller forurensning ved tidligere bruk.

Ren luft drakter

Ultraren luft i operasjonsstuen oppnås ved en kombinasjon av laminær luftstrøm, antall døråpninger, antall personer i operasjonsstuen og ren luftdrakt. Det er spesielt viktig ved ortopediske, implantat- og pediatriske intervensjoner.

Renluftsdrakter er spesielt designet for å redusere forurensning fra luftbårne mikroorganismer av ansatte. De har en bedre beskyttende effekt enn et flerpasientsystem (gjenbrukbart) laget av bomull/polyester, noe som gir høy motstand mot bakteriell inntrengning28 selv når vanlig ventilasjon brukes i operasjonssalen29.

Forebygging av kontaminering fra pasientens hud

Kirurgiske gardiner og helkroppsvask kan forhindre at mikroorganismer fra pasientens hud forurenser operasjonssåret og forårsaker sårinfeksjoner.

 Surgical drape

 

Kirurgiske gardiner

Kirurgiske gardiner forhindrer overføring av mikroorganismer fra pasientens hud ved kirurgiske prosedyrer. Ugjennomtrengelige materialer kontrollerer infeksjon, mens effektiv væskekontroll gir et tørrere arbeidsområde. De mest effektive oppdekkingene har færre deler og er enkle å bruke – for å redusere risikoen for kontaminering.

Vask huden

Vask av hele kroppen reduserer bakteriebelastningen i huden og reduserer til slutt risikoen for SSI. Det er en rekke måter å rengjøre huden på:

  • Såpe og vann: den typiske standard rengjøringsprosedyren for pasienten. Men dette sprer ganske enkelt organismene, og frigjør bakteriene over overflaten av huden fra de naturlig sterkt koloniserte områdene30.
  • Povidonjod: preoperativ kroppsvask med povidonjod gir en viss beskyttelse. Men kirurgiske produkter som blod, buss og fett gjør det mindre effektivt31.
  • Klorheksidin diglukonatløsning: i flere studier har en klorheksidin diglukonatløsning vist seg å forhindre helseervervede tilstander i intensivavdelinger32. Nylige kirurgiske protokoller anbefaler pasienter å dusje to ganger med klorheksidindiglukonatløsning før operasjonen, og vente minst ett minutt før de skyller den av33. Det er også mindre sannsynlig å forårsake hudreaksjoner enn alternativ34.

Redusere potensielle infeksjonsvektorer med kirurgiske prosedyrebrett

I tillegg til å øke effektiviteten og bekvemmeligheten, reduserer kirurgiske prosedyrebrett som ProcedurePak potensialet for å introdusere flere kilder til mikroorganismer i OR35. Alle komponentene, kirurgiske instrumenter og prosedyrespesifikke kirurgiske gardiner og frakker som kreves for å utføre en operasjon er inneholdt i en enkelt pakke. Pakningen danner grunnlaget for ikke bare kortere forberedelsestid, kortere åpnings- og oppsettstid³⁸, men også for å redusere risikoen for kontaminering i operasjonssalen på grunn av færre pakker som skal åpnes³⁹. 

Alt-i-ett og engangsbruk

ProcedurePak er designet for å inkludere hver enkelt pasientkomponent som kreves for en enkelt kirurgisk prosedyre i en enkelt pakke, noe som betyr at det er færre pakker å åpne, redusert avfall i operasjonssalen36 og mindre risiko for kontaminering37.

Alt-i-ett-bekvemmeligheten til ProcedurePak gir også mulighet for et raskere operasjonsoppsett, noe som bidrar til en generell reduksjon i prosedyrevarigheten, noe som også har vist seg å redusere risikoen for SSI.

    1. Anderson DJ, et al. Strategies to prevent surgical site infections in acute care hospitals. Infect Control Hosp Epidemiol. 2014 update [cited14 Sep 2017];35(6):605-627. URL: doi: 10.1086/676022.
    2. Wright JG, et al. Exposure rates to patients' blood for surgical personnel. Surg. 1993;114(5):897-901.
    3. The Socioeconomic Impact of Surgical Site Infections. WHO infographic (2016).
    4. European Agency for Safety and Health at Work (EASHW). Directive 2010/32/EU – prevention from sharp injuries in the hospital and healthcare sector. Bilbao, Spain: EASHW; 2010 [cited 14 Sep 2017]. URL: https://osha.europa.eu/en/legislation/directives/council-directive-2010-32-eu-prevention-from-sharp-injuries-in-the-hospital-and-healthcare-sector.
    5. Ducel G, et al. (eds.) Prevention of hospital-acquired infections: a practical guide. 2nd edition. Lyon, France: WHO; 2002 [cited 14 Sep 2017]. URL: http://apps.who.int/iris/handle/10665/67350.
    6. Public Health England (PHE). MRSA information for patients. London: PHE; 2010. Available from: https://www.gov.uk/government/publications/mrsa-information-for-patients [accessed 13 May 2017].
    7. Neely AN, et al. Survival of enterococci and staphylococci on hospital fabrics and plastics. J Clin Microbiol. 2000 [cited 14 Sep 2017];38(2):724-726. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC86187/.
    8. Hambraeus A. Aerobiology in the operating room – a review. J Hosp Infect. 1988;11(Supplement A):68-76.
    9. Howorth FH. Prevention of airborne infection during surgery. Lancet. 1985;1(8425):386-388.
    10. World Health Organization (WHO). Glove Use Information Leaflet [cited 14 Sep 2017]. URL: http://www.who.int/gpsc/5may/Glove_Use_Information_Leaflet.pdf.
    11. Junker T, et al. Prevention and control of surgical site infections: review of the Basel Cohort Study. Swiss Med Wkly. 2012 [cited 14 Sep 2017]; 142:w13616. URL: doi: 10.4414/smw.2012.13616.
    12. van den Tol MP, et al. Glove powder promotes adhesion formation and facilitates tumour cell adhesion and growth. Br J Surg. 2001;88(9):1258-1263.
    13. Edlich RF. Deadly powder on medical gloves: a wake-up call to the food and drug administration. Bloomington, Indiana, USA. iUniverse; 2012.
    14. Suding P, et al. Glove powder increases staphylococcus aureus abscess rate in a rat model. Surg Infect. 2010;11(2):133-135.
    15. Laine T, et al. Glove perforation in orthopaedic and trauma surgery. A comparison between single, double indicator gloving and double gloving with two regular gloves. J Bone Joint Surg. British Volume; 2004;86(6):896-900.
    16. Mischke C, et al. Gloves, extra gloves or special types of gloves for preventing percutaneous exposure injuries in healthcare personnel. Cochrane Database Syst Rev. 2014 [cited 14 Sep 2017]; (3):CD009573. URL: https://doi.org/10.1002/14651858.cd009573.pub2
    17. Mangram AJ, et al. Guideline for prevention of surgical site infection. Hospital Infection Control Practices Advisory Committee. Infect Control Hosp Epidemiol. 1999;20(4):250-278.
    18. Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006; Issue 3. Art. No.: CD003087. Available from: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003087.pub2/full [accessed 13 May 2017].
    19. Childs T. Use of double gloving to reduce surgical personnel’s risk of exposure to bloodborne pathogens: an integrative review. AORN J. 2013 [cited14 Sep 2017];98(6):585-596 e6. URL: doi: 10.1016/j.aorn.2013.10.004
    20. American College of Surgeons. Revised statement on sharps safety. 2016 [cited 14 Sep 2017]. URL: https://www.facs.org/about-acs/statements/94-sharps-safety.
    21. Michael KE, No D, Roberts MC. vanA-positive multi-drug resistant Enterococcus spp. Isolated from surfaces of a US hospital laundry facility. J Hosp Inf, 2017; 95: 218-223
    22. Michael K, No D, Dankoff J, Lee K, Crawford EL, Roberts MC. Clostridium difficile environmental contamination within a clinical laundry facility in the USA. FEMS Microbiology Letters, 2016; 363, doi: 10.1093/femsle/fnw236)
    23. Michael KE, No D, Daniell WE, Seixas NS, Roberts MC. Assessment of environmental contamination with pathogenic bacteria at a hospital laundry facility. Annals of work exposures and health, 2017; 61(9) 1087-1096
    24. https://www.scirp.org/html/2-2200743_41855.htm
    25. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0195670115001425
    26. CDC, Guidelines for Environmental Infection Control in Health-Care Facilities, https://www.cdc.gov/infectioncontrol/guidelines/environmental/background/laundry.html
    27. Blomgren G, et al. Reduction of contamination at total hip replacement by special working clothes. J Bone Joint Surg.1990;72(6):985-987.
    28. Ljungqvist, B., Reinmüller, B. People as a contamination source. Surgical clothing systems for operating rooms – a comparison between disposable non-woven and reusable mixed material. Göteborg: Chalmers University of Technology; 2012.
    29. Tammelin, A., Ljungqvist, B., Reinmüller, B. Single-use surgical clothing system for reduction of airborne bacteria in the operating room. Journal of Hospital Infection 2013; 84(3):245-247.
    30. Hayek LJ, et al. A placebo-controlled trial of the effect of two preoperative baths or showers with chlorhexidine detergent on postoperative wound infection rates. J Hosp Infect. 1987;10(2):165-172.
    31. Zamora JL, et al. Inhibition of povidone-iodine's bactericidal activity by common organic substances: an experimental study. Surg. 1985;98(1):25-29.
    32. Huang HP, et al. The efficacy of daily chlorhexidine bathing for preventing healthcare-associated infections in adult intensive care units. Korean J Intern Med. 2016;31(6):1159-1170.
    33. Edmiston CE, et al. Evidence for a standardized preadmission showering regimen to achieve maximal antiseptic skin surface concentrations of chlorhexidine gluconate, 4%, in surgical patients. JAMA Surg. 2015;150(11):1027-1033.
    34. Sadakane K, et al. Effect of the hand antiseptic agents benzalkonium chloride, povidone-iodine, ethanol and chlorhexidine gluconate on atopic dermatitis in NC/Nga mice. Int J Med Sci. 2015 [cited 14 Sep 2017];12(2):116-125. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4293176/.
    35. Calò , F. Catena, D. Corsaro, L. Costantini, F. Falez, B. Moretti, V. Parrinello, E. Romanini, A. Spinarelli, G. Vaccaro, F. Venneri, Optimisation of perioperative procedural factors to reduce the risk of surgical site infection in patients undergoing surgery: a systematic review. Discov Health Systems 2, 6 (2023). https://doi.org/10.1007/s44250-023-00019-9
    36. “Assessing the carbon and waste benefits of moving to Procedure Packs at Royal Liverpool and Broadgreen University Hospitals, NHS Trust”, 2011
    37. Aseptic technique and packaging: A study of potential contamination pathways during the use of sterile packaging in an operating room context, 2016
    38. Greiling. A multinational case study to evaluate and quantify time-saving by using custom procedure trays for operation room efficiency. (poster from 2010

    39. Aseptic technique and packaging: A study of potential contamination pathways during the use of sterile packaging in an operating room context, 2016